Elefanter glemmer ikke av Agatha Christie

SONY DSC

Forlag: Aschehough

Utgitt: 1977

Forfatter: Agatha Christie

Tittel: Elefanter glemmer ikke

Kilde: Min egen boksamling

Antall sider: 180

Det ble lest litt krim i påsken, og da er det vel ikke så sjokkerende at det kommer en omtale av en bok i krimsjangeren.

Om handlingen:

Kriminalforfatterinnen Ariadne Oliver får under en litterær lunsj et overraskende spørsmål om sin guddatter: «Var det hennes mor som drepte hennes far, eller var det faren som drepte moren?». Fru Oliver blir først sjokkert, så nysgjerrig, og hun oppsøker sin gamle venn Hercule Poirot. De går i gang med å etterforske en tolv år gammel familietragedie. To unge menneskers lykke står på spill.

Hentet fra baksiden til boken “Elefanter glemmer ikke”.

SONY DSC

Min mening:

Hittil er det denne boken om Poirot som jeg har likt best. Jeg fikk raskt oversikt over de aktuelle karakterene, og hang med på historien. Historien om hva som skjedde med ekteparet er spennende, mystisk og til tider uhyggelig. Etter 12 år med spekulasjoner har det blitt en del rykter om ekteparet, og det blir Poirots oppgave å finne ut om noen av dem er sanne. Det virker på grunn av dette som om det er umulig å finne ut hva sannheten er – Nemlig hvordan denne familietragedien utspilte seg.

Som sagt likte jeg denne boken godt, og jeg klarte faktisk å vurdere meg frem til deler av løsningen på krimgåten. Man må jo bli imponert over seg selv da, for jeg har sjeldent samme tankekapasitet som geniet Hercule Poirot. Muligens klarte jeg å henge så godt med på grunn av at jeg ellers så en del krim i påsken. Da diskuterte vi i familien ulike teorier på hvem som var morderen i de ulike krimgåtene, og da får man tankeprosessen i gang!

Noe som fungerte som en rød tråd gjennom hele boken var forresten uttrykket “Elefanter glemmer ikke”. Uttrykket hadde en sentral betydning for historien om ekteparet, og jeg syntes bokens tittel var svært passende.

Ellers vil jeg påpeke at jeg blir imponert over at Christie klarer å skrive krimgåtene sine så korte og intense. Det at en krimgåte rekker å både bli presentert og løst på 180 sider er imponerende.

Karakter: Sterk 5

Har du lest “Elefanter glemmer ikke” av Agatha Christie?

4 kommentarer

Siste innlegg